17 feb

Smittevernrenhold og teknologi gir mening

Vi lever i en tid hvor smittevernrenhold er blitt en stor del av hverdagen vår. De fleste av oss tar en aktiv del av dette arbeidet både på arbeidsplassene våre og i privatlivet. Det gjelder på jobb, hjemme og når vi er ute for å handle matvarer eller er innom andre typer butikker.

Smittevernrenhold er nok ikke det ordet som først dukker opp i hodet vårt når vi vasker eller spriter hendene våre, men det er det vi faktisk gjør. Det samme gjelder med nye rutiner som veldig mange arbeidsplasser har og som går ut på å sprite og vaske alle overflater til faste tider. De fleste har nå rutiner på at dette gjøres opptil flere ganger daglig. Dette er ting som går under smittevernrenhold.

Sårbare kontaktflater

Hva menes egentlig med sårbare kontaktflater? Vi tar både ubevisst og bevisst på utallige steder hver eneste dag. Dette er steder som er opplagte og andre flater som en kanskje ikke tenker på at er smittesteder. Opplagte flater som er typiske smitte-punkter, er for eksempel:

  • Dørhåndtak
  • Lysbrytere
  • Rekkverk
  • Benker og bord

kontaktflater

I tillegg til slike åpenbare steder som mange tar på og hvor sannsynligheten for at smitte kan legges igjen og overføres til andre, er det steder en tar på som en ofte glemmer. Når en tenker over hva man egentlig gjør i løpet av en dag så skjønner man hvor mange steder hendene berører uten at man tenker over det. Eksempler på dette er ting som:

  • Mobiltelefon
  • Ladere
  • Rattet på bilen
  • Fjernkontroller
  • Kleshengere
  • Penner og annet utstyr som står på bord og benker
  • Kaffetraktere og annet kjøkkenutstyr

Hendene våre kan være spredere

Eksperter sammenligner det med å ta seg i ansiktet med hendene og fingrene, som det å ikke vaske hendene før en spiser. Konklusjonen som det ikke strides om, er at risikoen for å bli syk økes betraktelig når en berører ansiktet direkte med hendene.

spredere for smitte

Det betyr at eventuelle virus og bakterier som befinner seg på hendene kan overføres til slimhinnene i øynene og munnen og dermed føre til sykdom. Risikoen er stor for å pådra seg virussykdommer som:

  • Covid-19 (koronavirus)
  • Influensa

I Australia utførte medisinstudenter en gjennomgående studie i 2015, hvor målet var å finne ut av hvor mange ganger en berørte sitt eget ansikt med hendene. Konklusjonen de kom frem til var at en vanlig person som utførte dagligdagse oppgaver berørte ansiktet sitt gjennomsnittlig 23 ganger hver eneste time.

Vi vet at vi ikke burde berøre oss i ansiktet så mye og spesielt med tanke på koronaviruset og risikoen for å bli smittet av virus fra hendene våre. Hvorfor er det så vanskelig å la være? Selv høyt utdannet helsepersonell som har viet livet sitt til å arbeide med syke mennesker og sykdomsbekjempelse sliter med å unngå å ta seg i ansiktet. Det er fordi det som regel er ubevisste handlinger. En studie som ble utført i 2014 på til sammen 7 legekontorer i USA, viste at selv leger og andre typer helsepersonell tok seg i ansiktet gjennomsnittlig 10 ganger per time.

Renhold er nødvendig for å redusere smitte

Med renhold så snakker en om smittevernrenhold. Forskjellen på dette er at en utfører rutiner og oppgaver uten at det er synlig smuss og skitt. Det er en prosess som ligger til grunn for å redusere videreføring av smittsomme virus og bakterier.

Renhold for å redusere smitte

Ved å utføre denne typen renhold så endres rutinene og en opplever også at det er nødvendig å endre installasjoner av for eksempel vask for å eliminere mulige smittepunkter. Lettere tilgjengelighet på ting som vann og desinfiseringsmidler vil også være en del av smittevernrenhold.

Tiltak som fungerer hånd i hånd med smittevernrenhold, kan for eksempel være:

  • Opprettelsen av rene og urene soner.
  • Endrede former for avfallshåndteringen.
  • Kontaktfrie vasker, toaletter og tørkeinstallasjoner.
  • Alternativer til dørhåndtak
  • Hyppigheten av vaskerutiner

Rene og urene soner

Dette er noe helsepersonell er vant til hvis en arbeider på et sykehus eller et sykehjem. De aller fleste helseinstitusjoner har slike oppdelte soner. På skyllerom hvor en håndterer bekken og andre typer instrumenter som brukes daglig i pleie, vil det alltid være avdelt med ren og uren sone.

Kontaktfrie bad og toalett

Dette er for å beholde det som er rent og vasket eller sterilisert ubesudlet og ikke blandet med det som er brukt og ikke rengjort. Dette gjelder også det som samles inn fra rom av tekstiler som laken, håndklær eller for eksempel private klesplagg til beboere eller pasienter.

Slike systemer kan det være nødvendig å opprette i vanlige bedrifter skulle en befinne seg i situasjoner hvor en faktisk må bedrive smittevernrenhold kontra vanlig renhold.

Hvordan håndtere avfall?

Søppel og avfall som samles opp på steder hvor flere enn en person oppholder seg, bør også håndteres som om det er en mulig smittekilde. Arbeider man for eksempel på et apotek eller i en klesbutikk og har på seg munnbind og eventuelt hansker, så kastes disse etter bruk i søpla.

En bør gå ut ifra at det er mulig smitte på det som er kastet og dermed legge opp til en rutine som håndterer søppelet. Eksempel på slike rutiner kan være:

  • Bruk av hansker når søppelet tas ut og god håndvask i etterkant. Skifte søppelpose hyppigere enn normalt vil gjøre at en unngår overfylte søppelposer.

Kontaktfrie bad og toalett

Ved bruk av sensorer på alt fra selve toalettet til hånd-tørrer og vasken, medfører færre flater som kan være årsak til videreføring av smitte. Smittevernrenhold gjøres mye enklere og sikrere ved å endre med slike installasjoner. Det gjelder også kontaktfrie desinfiserings- og såpedispensere.

Dette medfører selvfølgelig en ekstra kostnad, men på lang sikt så spares det inn ved færre sykemeldinger og egenmeldingsdager. Det er ikke bare koronapandemien som har ført til mye smitte via kontaktflater. Årlig smittes tusenvis av influensa på akkurat den samme måten, og dette kan reduseres kraftig ved å ta i bruk slike sensorer.

Det blir stadig mer vanlig med elektroniske døråpnere på offentlige dører istedenfor dørhåndtak. Ved å kunne bruke hoften eller albuen til å trykke på åpneren, reduseres smitte ved å slippe å fysisk ta i håndtak.

Kilder: